Tips og Triks

Hva er pH og EC?

To begreper som ofte dukker opp når det er snakk om dyrking av planter er pH og EC. De aller fleste har på et eller annet tidspunkt hørt om begrepet pH, men vet kanskje ikke like godt hvilken rolle dette spiller innenfor dyrking. Begrepet EC er nok mindre kjent for folk flest, men er veldig viktig å kjenne til dersom du ønsker å dyrke planter. Denne guiden vil forsøke å redegjøre for disse begrepene.

Definisjon av begrepene pH og EC

pH er et mål som sier noe om hvorvidt et stoff er surt eller basiskt. Skalaen for pH går fra 0 til 14, der 0 er mest syrlig, mens 14 er mest basisk. Verdien 7 indikerer at løsningen er helt nøytral.

EC er en forkortelse av begrepet «Electrical conductivity», og benyttes innenfor flere fagfelter. Når en snakker om EC innenfor dyrking, er dette et mål på konsentrasjonen av næringssalter i en vannløsning. Næringssaltene vi da snakker om er Nitrogen, Fosfor, Kalium etc..  EC verdien sier ikke noe om hvor mye det er av hvert enkelt næringssalt, kun samlet mengde. Kort sagt, er EC et mål på om plantene har for lite, for mye eller riktig mengde næring. Konsentrasjonen av næringssalter kan også måles i TDS, men denne skalaen blir brukt i langt mindre grad enn EC.

Anbefalte verdier for pH

Anbefalt pH verdi vil variere avhengig av hvilken dyrkemetode man benytter. Nedenfor er de anbefalte intervalene pH verdien bør ligge innenfor, avhengig av dyrkningsmetode. Dersom man dyrker i jord, er terskelen for å ligge utenfor anbefalt interval høyere enn om man dyrker i hydro/kokkos. Samtidig er det viktig å understreke at dette ikke er noen unskyldning til å ikke være påpasselig at pH verdien ligger innenfor anbefalt interval til enhver tid.

Jord: 6.0 - 7.0

Hydro / Kokkos: 5.5 – 6.5

Hva skjer dersom pH verdien ligger utenfor hva som er anbefalt?

pH verdien i dyrkningsmediet, uavhengig av plantetype har stor innvirkning på tilgjengeligheten av næringstoffer. Dersom pH verdien ligger utenfor anbefalt verdi, kan vil dette bidra til å redusere næringsopptaket på enkelte næringstoffer og sporelementer. Dette vil resultere i at planten viser tegn til mangelsykdommer, selv om det næringstoffet planten tilsynelatende mangler er tilgjengelig i vekstmediet. Mange feiltolker dette, og forsøker å bekjempe problemet ved å tilsette enda mer næring. Siden planten er ute av stand til å oppta disse næringstoffene grunnet feil pH verdi, vil det oppstå en oppbygning av salter i vekstmediet som er med på å blokkere næringsopptaket ytterligere, også kjent som «nutrient lockout». I værste tilfelle kan plantene dø av underernæring. Nedenfor vises to figurer som forklarer hvilke næringstoffer planten ikke tar opp dersom pH verdien ligger utenfor et bestemt interval.

pH i jord

Ved dyrking i jord, er sjansen for å støte på problemer knyttet til pH mindre enn ved dyrking i hydro. Det sies at jord fungerer som en buffer, og dette innebærer at jord hjelper til med å redusere varians i pH verdien sammenlignet med hydro. Det anbefales at man benytter rent vann med en pH verdi fra 6.0-6.8 ved vanning. Derson ikke springvannet ligger innenfor dette intervalet, kan vannet pH justeres med ph +/-. pH i jord kan også justeres ved å tilsette «Dolomite lime». Dette er et nøytralt mineral med pH verdi på 7, og fungerer veldig godt til justering dersom jorda er sur.  Dette er tilsetninger som gjør akkurat det som navnet deres tilsier, nemlig å justere pH opp eller ned. En bør ikke ta for gitt at den pH verdien som er i vannet som brukes ved vanning smitter direkte over til jorda når planten er ferdig vannet. Det er pH verdien i rotsonen som er mest interessant, og for å få en bedre pekepinn på hvor verdien ligger, bør man måle pH verdien på «runoff» vannet når plantene vannes. «Runoff» vannet er det vannet som planten ikke tar opp i jorda, men som renner ut gjennom dreneringshullene i potten.

pH i hydro

Dersom man velger å dyrke i hydro, er kravene til riktig pH balansering mye strengere sammenlignet med jorddyrking. Uten jord som fungerende buffer, vil endringer i pH verdien intreffe mye raskere. Videre så er man tjent med at pH verdien varierer innenfor anbefalt rekkevidde, enn at man sikter seg inn på å ligge på en bestemt verdi konstant. Som vist på figuren på side 2, ser en at ved f.eks pH 5.7 vil det tas opp stoffer som ikke tas opp ved f.eks ph 6.3. Derfor er det viktig at en lar pH verdien variere innenfor dette intervalet, for å gjøre alle næringstoffer tilgjengelig. Når en dyrker i hydro, vil man ofte oppleve at pH verdien varierer, og i de fleste tilfellene vil denne regulere seg ned automatisk. Det kan derfor være hensiktsmessig å justere pH verdien relativt høyt innenfor det anbefalte intervalet, for å så la den justere seg ned ettersom planten får, og opptar næring.

Det anbefales at man blander næringen med forsiktige bevegelser, da blanding med kraftigere bevegelser øker oksygeninvået i blandingen, som i sin tur fører til en oppsving i pH verdien. I utgangspunktet er det positivt med oksygenoverskudd i næringsløsningen, så om du ønsker litt ekstra tilskudd med oksygen som oppstår ved dersom man blander med kraftige bevegelser, sørg for at pH verdien er målt og justert i forkant.

Hvordan regulere pH?

Ved hydrodyrking benytter man pH opp eller pH ned. Slike produkter selges under flere merkenavn, der det mest kjente muligens er GHE. Disse kan også brukes til å regulere vannet før man vanner i jord eller kokkos.

Når en bruker jord, er det best å regulere pH verdien ved å tilsette «Dolomite Lime». Dette mineralet har en nøytral pH verdi på 7, og er derfor veldig godt egnet for både opp og nedjustering.

Hvordan måle pH og EC?

For måling av pH og EC finnes det en rekke elektroniske instrumenter, iform av penner eller kombinasjonsmetere. Slikt målerustyr kaliberers etter instruksjon fra leverandøren. Videre er det viktig at pH prober oppbevares fuktig, for å unngå at probem blir defekt. Kjente leverandører av denne typen utstyr er Bluelab, Adwa og Milwaukee.

 pH kan også måles ved å ta fargeprøver av vannet, der fargen på vannet sammenlignes med et fargekart for å lese av pH verdien. Slike «test kits» er veldig rimelige, og gir meget presise avlesninger. Samtidig kan det blir noe tungvindt å lese av pH gjennom fargeprøver mens du holder på å justere opp eller ned. Uansett er det alltid greit å ha et slikt sett liggende, om du mistenker feil på det elektroniske utstyret.

Ventilasjon

Kunnskap om ventilasjonsoppsett er en vesentlig del av det å konstruere et dyrkerom. Ventilasjonsoppsettet er med på å kontrollere kritiske faktorer som utskifting av gammel luft, tilførsel av ny luft, samt temperatur- og fuktighetskontroll. Dersom ikke disse faktorene håndteres på riktig måte, kan det resultere i avlinger med begrenset størrelse og kvalitet, og i de verste tilfellene avlinger som blir ødelagt. Denne guiden vil dekke relevante undertemaer som faller inn under hovedtemaet ventilasjon, for å sikre at vekstrommet utstyres på riktig måte.

Ulike typer kanalvifter

Det finnes flere ulike konstruksjoner av kanalvifter, der alle har sine fordeler og ulemper. Denne guiden vil ikke gå dypt inn i tekniske detaljer på hver enkelt type vifte, men for ordens skyld kan det være nyttig å henvise til en link som beskriver nettop dette.

http://www.engineeringtoolbox.com/fan-types-d_142.html

Derimot vil denne guiden forsøke å beskrive styrkene og svakhetene med de forskjellige kategoriene, og også komme med noen eksempler på kjente viftemodeller som finnes i hver kategori. Figuren nedenfor gir en oversikt over styrkene og svakhetene til de ulike kategoriene med kanalvifter som er mest brukt i dyrkerom.

Grunnen til at det er viktig å kjenne til de ulike kategoriene, er at mange ser ene og alene på oppgitt luftkapasitet når de skal velge vifte. En sentrifugalvifte kan på papiret se ut til å flytte mindre luft sammenlignet med en «mixed flow» vifte, men i det øyeblikket viften får motstand i form av filter og bend, vil eksempelvis en sentrifugalvifte flytte mer luft enn sin tilsynelatende sterkere konkurrent av typen «mixed flow». Det er viktig å vite at de kapasitetene som oppgis i m3/h, er uten hensyn på motstand i kanalen.

Axialvifter:

Axialvifter flytter store mengder luft, så lenge det ikke er nevneverdig motstand i kanalene. En bør ikke belage seg på å bruke dette som uttrekksvifte, da den ikke vil flytte mye luft med en gang den for motstand fra f.eks filter. Denne typen vifte kan egne seg veldig godt som inntrekksvifte, eller som dedikert vifte til luftavkjølte lamper. Eksempel på axialvifter som egner seg i dyrkerom er Vents VKO.

Sentrifugalvifter:

Sentrifugalvifter er et meget populært alternativ for dyrkerom. Enkelte vil kanskje reagere på at kapasiteten målt i m3/h ofter ligger noe lavt i forhold til pris, når man sammenligner med axial og «mixed flow» vifter. Sammenligner man f.eks Vents RK 150 med Vents TT / TT Pro 150, vil RK modellen ligge høyere pris med tilsynelatende lavere kapasitet. Samtidig vil det statiske trykket være såpass mye høyere, at RK modellen vil flytte mer luft mår den kobles til en ventilasjonskanal med filter, bend etc. Den samme observasjonen gjelder også når man f.eks sammenligner Vents KSB 150 med Vents Silent M 150. Begge viftene er lydisolerte, men Silent M 150 har tilsynelatende høyere kapasitet og lavere støynivå. KSB 150 vil allikevel prestere bedre, grunnet høyere statisk trykk. Denne typen vifte er veldig godt egnet som uttrekksvifte.

«Mixed Flow» vifter:

Vifter av typen «mixed flow» er en kombinasjon av axial og sentrifugalvifter. Dette er en meget allsidig type vifte som kan brukes til alle formål. «Mixed flow» vifter flytter mer luft enn sentrifugalvifter ved null motstand, men det statiske trykket er svakere. Kjente modeller i denne kategorien er Vents TT, TT Pro og Silent-M. Silent-M er lydisolert, og har et noe svakere statisk trykk enn TT og TT Pro.

Beregning av størrelse på uttrekksvifte

Det spørsmålet som blir oftest stilt, er hvor stor kapasitet man trenger på uttreksviften. Uttrekksviften kan sees på som ryggraden i ventilasjonsoppsettet, og det er med god grunn til at dette er komponentet som det er størst fokus på. Utrekksviften sine oppgaver er å trekke gammel luft ut av rommet, og i samme momentet kvitte seg med varme og fuktighet.

Det kan være vanskelig å vite hvilken ende man skal begynne i når man skal beregne kapasitet på uttrekksviften. Ved beregning av nødvendig kapasitet på uttrekksvifte, bør man vurdere omstendighetene steg for steg, og legge til eller trekke fra kapasitetsbehov etter bestemte kriterier. Beregningene tar utgangspunkt i at viften er av typen sentrifugal, og at lyset som brukes er av typen HPS/MH.

Første steg er å beregne volum i dyrkerommet. Videre er hensikten at luften i rommet skal skiftes ut én gang pr minutt. Derfor ganger man volumet med 60.

Eksempel

Homebox Q120 – 1.2m lengde x 1.2m bredde x 2.0m høyde

1.2 x 1.2 x 2 = 2.88 m3

2.88 x 60 = 172.8 m3/h

Dette er altså den kapasiteten man trenger for å skifte ut luften i hele rommet i løpet av et minutt. Det er imidlertid ikke tatt hensyn til ulike kanaldeler som lange rør, bend, og filter. Dette tas hensyn til i steg nr 2.

Eksempel

Homebox Q120 – 1.2m lengde x 1.2m bredde x 2.0m høyde

1.2 x 1.2 x 2 = 2.88 m3

2.88 x 60 = 172.8 m3/h

172.8 x 1.33 = 229,8 m3/h (Ved lite motstand i kanalen)

172.8 x 1.50 = 259,2 m3/h (Ved stor mostand i kanalen).

Dersom ventilasjonkanalen er kort, med lite mostand fra filter og et lavt antall (eller ingen) bend, multipliser resultatet fra beregning nr 1 med 1.33. Dersom ventilasjonskanalen består av lange rør og flere bend, multipliser med 1.50.

Andre faktorer som er viktig å ta høyde for:

-          Multipliser med 1.20 dersom rommet er på et varmt loft

-          Divider med 1.15 dersom rommet er i en kjølig kjeller

-          Divider med 1.20 – 1.30 ved bruk av luftavkjølt reflektor

-          Multipliser med 1.6 ved bruk av «mixed flow» vifte fremfor sentrifugalvifte

På generelt grunnlag er det alltid en god idé og ha en overdimensjonert uttrekksvifte med temperaturstyring. Legg gjerne til 100-150 m3/h ekstra i tillegg til det resulatet dine beregninger gir.

Ved bruk av LED og CFL lys, kan man i de fleste tilfeller nøye seg med å bare kalkulere med steg 1 og steg 2 i denne fremgangsmåten.

En annen metode som kan brukes for beregning av uttrekssvifte er en veldig kort og enkel variant, som gjøres på følgende måte (gjelder bruk av HPS/MH pærer).

  1. Antall watt i rommet dividert på 2 (600w / 2 = 300)
  2. Gang denne summen med 1.20-1.40 avhengig av motstand i kanalen

Beregning av størrelse på inntrekksvifte

I tillegg til å ha en vifte for uttrekk som kvitter seg med varm og gammel luft, er det like viktig å sørge for at rommet blir forsynt med ny luft. Inntrekksviften bør ha en kapasitet som tilsvarer minst 50% av uttrekksviften, men gjerne opp mot 75%. Inntrekssviften bør være hakket svakere enn uttrekksviften fordi at en ønsker å oppnå undertrykk, som i sin tur er nøkkelen til god luft sirkulasjon. Undertrykk innebærer at det trekkes mer luft ut av rommet, enn hva som trekkes inn av luft.

Sirkulasjonsvifter

God luftsirkulasjon er like viktig som å tilføre ny luft, og trekke ut gammel luft, og ethvert dyrkerom bør konstrueres med dette i bakhodet. En hovedregel er at alle planter bør eksponeres for en mild bris med jevne mellomrom på noen sekunder. Denne brisen er nyttig av flere grunner, blant annet at den skaper bevegelse i plantens grener, slik at planten styrkes og kan bære tyngre frukter. Samtidig bidrar dette til å forebygge angrep fra skadedyr, da skadedyr trives bedre i omgivelser som er vindtstille. God luftsirkulasjons sørger også for at Co2 fordeles jevnt i plantenes vekstomgivelser. For å oppnå god luftsirkulasjon, kan en benytte større vifter som står på bakken, eller mindre sirkulasjonsvifter. Viftene bør settes opp slik at luften i rommet beveger seg i et «tornado-aktig» mønster (nedenfra og opp), da dette sørger for at luften fordeles så jevnt som mulig i rommet. Unngå store vifter som blåser direkte på plantene. Unngå også å styre sirkulasjonsviftene i retning ovenfra og ned, da dette fører til at man blåser varm luft ned og tilbake i rommet.

Just send a mail to post@mrsgreen.no